Vet ikke om det er slik for alle Autister, men jeg har en snikende mistanke at det er slik... nemlig at vi lever i fortid, og hva jeg mener med dette skal jeg nå forklare videre...
jeg har nemlig alltid problemer med tolkning av ting som skjer rundt meg, eller det vil si, jeg tror jeg forstår hva som skjer der og da, men i ettertid går det opp for meg at det skjedde helt andre ting enn hva jeg observerte...
og det er dette jeg mener med at jeg og muligens aldre autister også lever i fortid..
det er jo veldig kjedelig at det skal være sånn, men mulig burde jeg faktisk være glad for at ting går opp for meg i det hele tatt, for det er nok en del som aldri har disse «åpenbaringene» i ettertid..
men det er en forbannelse også, fordi det er som om du lever i en annen tid, eller som om du er forskjøvet i tid, nesten som i en SCIFI serie... der du alltid er et par timer i ettertid enn resten av verden,,,men oftest er det flere uker, eller som i noen tilfeller flere år etter....og en kan vel ikke unngå og forstå hvilken konsekvenser dette har for kjærlighet og andre sosiale forhold en måtte ha...
min egen erfaring går mest på kjæreste forhold...sikkert fordi det er mer vanlig at en putter litt tanke i slike forhold...vennskaps forhold kan dø uten at jeg funderer så mye rundt de i ettertid...
så nå er min tanke at jeg skal finne en løsning på dette, også må jeg finne en kjæreste som er veldig tålmodig... :P